1184
Album - 19 novembre 2001 - Debaser id 88836

Dying with sorrow not in hand, Welcoming my gods, an equal I am, A travel awaits before me, Encircled as a God, dead as a man, An era has now ended, But a new era will come, While my destiny fulfits itself, I glance at the world with wisdom from the end, My efforts will now be rewarded, As I enter Kingdom Come, My hate will now get fatal for those that disapproved me once, With my misanthropic these soon brought to life, I'll see an definite end for week, feeble minds, As I die I'll go further, further than any other man, To obtain powers and wisdom as a God from the other end, My death will be revenged with fury of the damned, My eternal life will be praised by the gods at the end.

Sumaren elleve hundre og åttifira gjekk kong Sverre til harde motåtgjerder, Drapi på han Ivar Dape med prest og følgje fekk hate større, Det største slaget i borgarkrigen skulle no trast finna stad, Horder av menn i brynjer med sverd ville enda opp i mannadrap, Ingen ante at bragdi hans Arntor kunne slike følgje få, Ved Hagastrondi på Fimreite låg Sverre sin flåte på fjortan skip, Med mål å ramma Sogndal bygd, kvar ein gard skulle brennast ned, Krigaren Arntor gjekk viljugt i strid for å sikra hans ætt evig grid, Gudane ved hans side og han Magnus med hær og skip, Utan sidestykkje, eit voldsomt mannadrap, ein eim av daud, fjorden raud, svart, svart slag, Blodhemn rådde millom Magnus og Kong Sverre, Deira strid om Noreg si trone enda med Magnus sitt fall med tvo tusen mann, Svikaren Sverre slost ikkje han, so i tøs han iakttok slaget frå land, Krigaren Arntor gjekk viljugt i strid kom alder attende døydde for grid, Dag lei mot kveld, ætti fekk vita, Arntor såg gudane so ein ekta windir, For å sikra hans ætt evig grid må krigaren gå viljugt i strid.

Ei likbør hadde han sett komma, Sigande frå Trodladalen opp Lundamyri, Audmjuk han i akttok synet, Kven hadde dauden i teke, Med otta han keik i kista, Børi hadde med seg, Daud, velstelt, Hvàllætti han var, Etter dette han visste at Arntor aldri kom attende, Ja, stolt han kunne møta dauden, Gått viljugt i strid for å sikra ætti grid, Gått mannadrap so ein krigar byrg, Nekta trelldom, svik, ofra liv i grid, Men so hemn for oppreisa og slag, Ville svikarane setegarden ta, Ein gard so store at den på ein dag ikkje kunne gå, Tilmed heiden grunn garden er tufta på, Ei nye ætt skulle setegarden rå, Sette livet til for ætte og æra miste både setegarden og sæla, Men då dauden var nær vart han heidra likferd, Ein tragedie for ætlingane dette var, Skulle dei verkeleg missa slik ein gard, Vreida hans Sverre ville ingen ende ta

Dressed in black with a pale expression
I attack the world with extreme satisfaction
I am the master, never more to be enslaved
Broken free from the chains that restrained my needs

There is time, but no time to waste
There are rules, but they seem to fade
I am the master of my own salvation
A black cloud of obscure creation

This new foundation, a new generation
Bottled up on misanthropic hate
A revolution, a new constitution
From real hatred, rather than blind fate

This new foundation, a new generation
Bottled up on misanthropic hate
Rebels in the face of conformity
Founders of the black new age

This is my life
This your hell
This is my exhibition
And it makes me well
What you can't stomach
you no longer can stop
You must eat your hatred or choke it up

All things must be broken down
Burned to ashes, bombed to the ground
A process og purification
where old mistakes are cremated
No carrier of infection will survive
No corrupted thoughts shall sound
The new empire has found its ground